lørdag 26. mars 2016

Phenom Penh

Videre fra Vietnam skulle vi til Kambodsja, og vi hadde bestemt oss for å ta bussen fra Ho Chi Minh til Phnom Penh (hovedstaden i Kambodsja) 8. des. Turen tok rundt 6,5 timer inkl. grenseovergang og lunsjstopp. Bussen vi tok hadde med seg en «guide» som skulle få oss gjennom grenseovergangen, men når han ikke snakker engelsk er det ikke bare bare! Det var ikke alltid vi visste helt hva som skjedde, men vi kom oss over til slutt og fikk også passene våre tilbake (disse ble samlet inn på ulike tidspunkt). Rundt kl 16.00 ankom vi Phnom Penh. Vi hadde booket hotell på forhånd, men vi hadde ingen lokale penger (eller dollar) så vi tenkte vi måtte starte med å finne ATM. Når vi ble sluppet av bussen stod det flere tuk-tuk’er å ventet på oss for å høre om vi trang transport. Litt stressa, Marie sa bare nei, mens Andre sa vi trang litt tid. Når vi hadde fått ordnet litt med bagasje, og diskutert litt hvordan vi skulle gjøre dette, ble vi enige med tuk-tuk sjåføren at han kunne kjøre oss til hotellet og stoppe innom en ATM (for den nette sum av 2 dollar).


Før vi forlot tuk-tuk sjåføren lurte han på om vi skulle se noen av turistattraksjonene i morgen. Vi hadde ikke helt planlagt hva vi skulle, men lurte på hva han foreslo, og ble til slutt enige om at han skulle komme å hente oss dagen etter for å ta oss med til «killing fields» og et museum, ettersom vi skulle ha han som sjåfør dagen etter fikk vi dagens tur gratis.

Kl. 09.00 dagen etter (9. des), etter å ha inntatt en mindre vellykket frokost, ble vi plukket opp av sjåføren vår, og han var blid og fornøyd som alltid. Vi startet kjøreturen ut til Killing fields, som er ca 15 km utenfor byen, men i et tuk-tuk og på litt dårlige veier, tok det rundt en time å komme seg ut dit. På veien stoppen sjåføren vår og kjøpte munnbind til oss, det ble visst en del eksos sa han. 



Vel ute, ventet han på oss mens vi gikk inn. Kambodsja har en ganske dyster fortid, og den er faktisk ikke så veldig fjern. Killing Fields som vi skulle besøke var mellom 1975 og 1979, kun noen tiår siden under kommunistregime Røde Khmer. For de som ikke er kjent med historien er den såkalte «Killingfields» massegraver like utenfor Phnom Penh, som under Røde Khmer ble brukt mot alle som tvilte på hans regime, eller egentlig alle han kunne få tak i virket det som. Han var veldig paranoid, og trodde alle plottet mot han, noe som resulterte i veldig mange uskyldige døde. Når vi gikk gjennom «Killingfields» fikk vi utdelt headset hvor vi trykket oss gjennom de ulike stoppene. Det var en opplysende tur og vi fikk vite mye historie vi ikke var klar over, men det var ikke en behagelig tur. Det var utrolig mange grusomheter, så grusomme at vi ikke syns det passer seg for bloggen. Spesielt Marie tok dette veldig innover seg, og orket ikke å gå å se alt som var utstilt, som f.eks. minnemarkeringen hvor mange av benene til ofrene var samlet. Vi kunne også se rester av klær og menneskeben på bakken når vi gikk. 3 000 000 personer døde i løpet av denne perioden, mange i slike massegraver, mens også en del av sult og sjukdom.




Etter vi var ferdig med runden gikk vi tilbake til sjåføren vår. Han fortalte da at han var rundt 10 år når dette skjedde, og begge foreldrene hans ble drept i en slik massegrav (men ikke denne her) og alle søsknene hans døde også i denne perioden, men de av grunner som sult og sjukdom. Han var den eneste som hadde overlevd. Det er vanskelig å vite hvordan en skal reagere på noe slikt. Han fortalte også at han nå hadde 6 barn, og hadde med det sin egen familie nå, og sa det hele med et smil. Vi syntes det var helt utrolig at han klarte å være så bli og fornøyd, når alt dette grusomme hadde skjedd han, men det er vel eneste måte å komme seg videre på. Phenom Penh ble halvert i folketall etter disse årene fra 3 mill til 1,5.

Fra en grusomhet til en annen, neste stopp var museet Tuol Sleng Museum of Genocidal Crime. Dette var en skole som i samme periode ble tatt av Pot Pot og omgjort til fengsel (også kalt S-21), og ble snart et sted for både fengsling og tortur. Mange av fangene her ble etter mye tortur sendt til «Killingfields» vi nettopp hadde sett på. Selv nå, så mange år etter, var det tydelige spor etter hvilke grusomheter som hadde foregått her. Vi fikk også her tildelt hodetelefoner slik at vi fikk mer informasjon om de ulike bygningene etc. Også her orket ikke Marie å gå inn i alle rommene og brygningene, det holdt med litt. Det er helt utrolig å tenke på at dette faktisk var personer som gjorde dette mot sine egne.



Etter to dystre besøk, trang vi noe mer oppmuntrende. Vi spurte om det var noen fine templer i byen han kunne ta oss med til. Selvfølgelig kunne han det! På veien bort kjørte vi forbi frihetsmonumentet og klarte å knipse noen bilder i farten. 







Vi stoppet først for litt lunsj, før vi kjørte til tempelet OunaLom Pagoda like bortenfor spisestedet, før vi kjørte til «Temple of the mountain» (Wat Phnom) etter lunsj. Fjellet er vel å ta litt i, men en liten knaus kanskje?  Vi fikk knipset noen bilder og gikk tilbake til sjåføren. 












Han hadde en siste stopp for oss, Cental Market. Vi begynte å bli trøtte, men vi tok en liten runde før vi kjente vi nå var klare for å komme oss tilbake til hotellet. Alt i alt, vi følte vi hadde hatt en fin dag og at vi hadde fått mye ut av den ene dagen vi skulle ha i Phnom Penh. 



Andrè var for en gangs skyld dagens fotograf, derfor så mange flere bilder av Marie...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar