mandag 14. desember 2015

Australia Zoo

Neste stop på turen var Brisbane. På vei dit stoppet vi på Australia Zoo. Dette er dyrehagen til kona og ungene til «The crocodile hunter» Steve Irwin. Parken var diger og vi gikk derfor strategisk til verks. Det var selvfølgelig et stort antall alligatorer og krokodiller av ulike slag. Noen var helt overveldende store. 
Straka vegen!
Australia Zoo
Iguaner
Det var en del krokodiller her!
Det var en del krokodiller her!
Vi fikk kost med flere koalabjørner (Maries store drøm) og sett både dingoer og wombats. Alle disse tre er i hovedsak hjemmehørende i Australia. 
Koala!
Koala!
Koala!
Cassowary
Koala!
Vi fikk klappe koalaen!
Vi fikk klappe koalaen!
Vi fikk klappe koalaen!
Sliten Wombat!
Wombat!
Søte (rare) ugler
Søte (rare) ugler
Men dagens store høydepunkt var utvilsomt matingen og klappingen av flere typer kenguruer. Dyrehagen hadde to områder der man kun gå rundt og kose på kenguruer og mate de. De virker veldig komfortable med vårt nærvær og vi brukte derfor god tid med dem. 

Kanguru walk
Kanguru walk
Kanguru walk
Kanguru walk
Hvor er koalaen?
Den var ikke så vanskelig å finne
Klappe litt til!
Matet kenguruene
Matet kenguruene
Matet kenguruene
Her er det en liten baby (joey)
Her er det en liten baby (joey)
Her er det en liten baby (joey)
Her er det en liten baby (joey)
Vil joey'en komme ut?
Litt sjenert
Ammer hos mamma'en
En søt liten joey!
En søt liten joey!
Orkide
Farvel!
Etter å ha komme oss igjennom, tok vi siste etappe ned til Brisbane. Etter mye feilkjøring om frustrasjon kom vi omsider fram til «The Aussie Way» hostel!

Fraser Island

18 oktober var det Fraser Island som sto på programmet. 07:20 var det avreise og etter en skikkelig «melkerute» var bussen full og vi skulle om bord på ferjen over til Fraser Island. Om bord fikk vi hilse på skipskatten. Navnet forble ukjent men André insiterte på å kalle han «Pusur» da katten både hadde en klar likhet både fysisk og humørmessig. 

Ferjen som skulle ta oss ut til Fraser Island
Skippskatten
På andre siden ble vi lastet opp i nye, og mer robuste, busser. Dvs. Lastebil med buss på lasteplanet. Deretter gikk det i høy hastighet innover på sandveier. Her var setebelter et «must». Kort fortalt er øya 12 mil lang og ca 2,4 mil bred. Distanse for dagen var 80 km, som er mye på slike veier. Øya er kjent for sin flotte natur, men også den store utbredelsen av dingoer. Dette er en type villhund, som i hovedsak finnes i Australia. Vi startet først med en omvisning på «central station». Dette var det tidligere hovedkvarteret til selskapet som drev med tømmerhogst på øya. Videre stoppet vi og badet i Lake McKenzie. Det var ingen krokodiller der – tror vi ;). Deretter ble det lunsj på Eurong Beach Resort og en is til dessert. 

Guiden vår
En liten jungeltur
Bussen var en omgjort lastebil
Mye rare fugler her i Australia!
McKenzie Lake
McKenzie Lake
McKenzie Lake
Etter lunsj dro vi oppover langs «Seventy-five mile beach». På veien fikk vi sett en vill dingo og et skipsvrak som var skylt på land. Vi fikk også vasset gjennom elven inn til Eli Creek. Vi fikk også tilbudet om å fly over en øya i småfly. Dessverre var det overskyet denne dagen, så vi valgte å ikke benytte oss av tilbudet. Etter en kort stopp i tettstedet rundt Eurong Beach Resort, slik at sjåføren fikk vasket bilen, dro vi tilbake til ferjekaien. Etter å ha kost med skipskatten ble vi busset hjem til hostelet. Turen hadde vart i ca. 11 timer og vi var slitene og fornøyde, til tross for at være ikke hadde vært all verdens!     

Dingo
Dingo
Inni bussen
Seventyfive miles beach
Seventyfive miles beach

Seventyfive miles beach
The Pinnacles
The Pinnacles
Eli Creek
Eli Creek, her var det bare å brette opp shortsen
Eli Creek
Eli Creek
Eli Creek
Eli Creek
Eli Creek
Eli Creek
Gretten skippskatt på veien hjem