lørdag 31. oktober 2015

Lake Titicaca del 2

Dagen etter var tidlig frokost før gamlemor fulgte oss ned til båthavnen. Her ble gruppen samlet før avreise til Isla Taquile. Dette er en øy der befolkningen i enda større grad dyrker den historiske kulturen. Dette innebærer også en noe tradisjonelt (leds: mannssjåvinistisk) kvinnesyn kunne guiden fortellet. Dette kunne blant annet observeres ved at kvinnene alltid gikk flere meter bak mannen med hodet bøyd. Vi spaserte først opp en lang bakke til byens torg. Her vi tatt oss en skvett før Marie fikk øye på en strikkebutikk drevet av menn. André fikk kjøpet seg et strikket beltet da Marie nå hadde sett seg lei på at buksa datt ned i endingen. 

Isla Taquile
Isla Taquile
Isla Taquile
Hjemmestrikka, av både damer og menn!
Etter pausen på markedet gikk vi langs øyen og fikk blant annet sett grensen som skiller Titicaca mellom Peru og Bolivia. Etter 45 min gange hadde vi en lunsj og oppvisning i lokal dans og bekledninger. Lunsjen var ok, men oppvisningen var interessant. Turen gikk så nedpå andre siden av øyen der båten sto og ventet på oss. Turen inn til Puno tok 3- 4 timer og vi var nok ikke de eneste som benyttet muligheten til å ta en «powernap». 

Her skal ikke et minutt kastes bort! Det spinnes garn mens en går. 

Gamlefar strikker
Isla Taquile
Isla Taquile
På båten tilbake
Tilbake i Puno tok vi turen innom banken som hadde stjålet kortet til André. Etter litt om og men fikk vi her beskjed om at kortet var makulert. Heldigvis har vi med nok kort på denne turen og i september kommer mamma Heidi med nye kort når vi møtes på New Zealand. Resten av kvelden ble brukt til en rask middag på en veldig hyggelig restaurant i byens handlegate.
Puno
Hovedgaten i Puno
Puno
Vi koser oss med en te foran peisen

fredag 30. oktober 2015

Lake Titicaca del 1

Onsdag 23 august startet som de fleste dager på denne turen: grytidlig. Klokken 06:30 var vi på plass på bussterminalen i Arequipa. Deretter gikk turen i 5-6 timer til Puno. Denne byen ligger ved lake Titicaca. Dette er den største innsjøen i Sør-Amerika og også verdens høyeste ferskvannsinnsjø (3.800 moh.). På plass tok vi inn på det sentrale hotellet: Plaza Mayor. Vi tok en tur rundt i byen og spiste middag på en hyggelig restaurant. Kvelden brukte vi til å slappe av da de neste dagene ville bli innholdsrike.

Dagen etter (torsdag – 24 august) skulle vi bli hentet av guiden kl. 09:00. Reisefølget tenkte det var lurt å ta ut litt penger, da det er få minibanker på øyene i Titicaca-sjøen. André stakk kortet inn i en minibank som så lovende ut. Maskinen gikk så i svart og kortet lå inne i maskinen. Etter gjentatte forsøk på oppstart kom etter hvert minibanken til live igjen, men kortet forble inne i maskinen. Minibanken var tilknyttet banklokaler, men disse åpnet ikke før kl. 10:00 og det var nå fare for at vi ikke rakk båten som skulle ta oss ut på innsjøen. André fikk sperret kortet, men var nå mildt sagt forbannet. Vi kom oss ned til kaianlegget og på båten i grevens tid. Men morgen-idyllen var blåst som dugg for solen. Heldigvis hjalp de flotte omgivelsene på innsjøen på humøret.

En nydelig dag på sjøen
En fantastisk utsikt
 Første stopp en såkalt «floating island». Dette er øyer som er bygd opp av siv som er flettet sammen. Også husene er bygget av dette materialet. Øya vi besøkte het Isla Uros og hadde totalt 30 familier. Øyas høvding hadde en kort presentasjon av hvordan de har bygget øyene, samt hvordan de fester de til havbunnen. Deretter tok vi en tur med høvdingens båt, der de lokale viste oss hvordan sivet blir høstet. Tilbake på øya ble den en rask rundtur og litt kjøp av suvenirer (mest for å støtte befolkningen). Guiden kunne fortelle at antall øyer er raskt synkende, da unge personer ikke lenger ønsker å bo på denne måten. Han mente derfor at denne livstilen ville være borte innen 20 år. I dag er det rundt 80 øyer som er befolket på Titicaca –sjøen. 

Høvdingen på øyen demonstrerer hvordan øyen er bygd opp
Høvdingen på øyen demonstrerer hvordan øyen er bygd opp
Damene tar farvel med oss når vi skal ut på battur
På båttur med øyens egen "Marcedes Benz"
På båttur med øyens egen "Marcedes Benz"
En søt innbygger
De solgte håndlagte ting
Verdens søteste baby
Marked


Enda et bilde av den søteste jenta!


Videre gikk turen til Isla Amantani der vi skulle tilbringe resten av dagen og natten. Vi ble inndelt i grupper på 2-5 personer, alt ettersom hvor mange sengeplasser hver enkel vertsfamilie hadde. Vi kom på gruppe med en tysk psykologistudent med navn Anna og vi ble plassert hos et eldre ektepar. Ingen av oss kunne spansk så det ble et døgn med spansk/engelsk og tegnspråk. Hjemme hos vertsfamilien var det først lunsj før vi møtte resten av gruppen i 16-tiden. Det var da tid for 2-3 timers sightseeing rundt på øya og vi fikk med oss solnedgangen før vi gikk tilbake til vertsfamilien. 

Til te fikk vi bare en gren vi la oppi, faktisk veldig god!
Rommet vårt
Oss sammen med bestemor
Damer i tradisjonstøy som strikker på de tynneste pinner
Øya i bakgrunnen skal vi til dagen etter

Fantastisk solnedgang
Vel tilbake hos vertsfamilien var det tid for middag og nå dukket både barn og barnebarn opp også. Når det kom til matservering var det bare å spise det en ble servert, og spesielt til lunsj var det mer enn en av oss som sleit! Middag var heldigvis noe bedre. Etter en middagslur ble vi alle tre kledd opp i lokale drakter og kursen ble satt mot bygdas danselokale. Gamlemor på 73 ble med oss og kvelden ble så brukt til dans og inntak av øl og brus. Det var selvfølgelig «live» - musikk med panfløyter, gitarer og trommer. Slitene var vi tilbake på rommet i 22.30 tiden.

Hele familien samlet
Klare for fest!
Herr og fru!
Ikke veldig flatterende med ca 30 lag!
Vi, sammen med vår roomie, Anna. 

Avskjed med bestemor og bestefar, våre husverter. 

torsdag 29. oktober 2015

Colca Canyon del 2

Dagen etter dro vi innover mot Colca Canyon tidlig om morgenen. På veien stoppet vi i landsbyen Yuanqin der vi så lokale småjenter underholde med lokal dans på torget. Marie fikk også et etterlengtet bilde sammen med en alpakka. Konklusjonen er at dette nå er vårt favorittdyr og planen er oppdrett av dette hjemme på Etterstad.
Klar til avreise, og her er det KALDT!
En blir aldri lei av snødekkede fjell
Marked i Yuanqin
Jenter som danser på markedsplassen i Yuanqin
En liten søt jente i Peru-strikk
André og alpakkaen
Marie og Alpakkaen
På veien stoppet vi også på flere utkikkspunkter der vi fikk se de store terrasse-konstruksjonene fra Inka-perioden. Disse er fortsatt i bruk, men da i hovedsak i regnperioden. Konstruksjonen brukes til landbruk – dvs. dyrking av ulike typer av mais, poteter etc. Etter det vi har forstått så har ikke forskerne funnet årsaken til at Inkaene valgte å organisere matvaredyrkingen på denne måten. En av teoriene er at det benyttet denne metoden for å tilpasse produktene høyden, en annen er at systemet forenklet vannforsyningen av markene. 

Terrasse-konstruksjoner
Flere alpakkaer
Så var det på tide å stoppe på hoved-utkikkspunktet over Colca Canyon. Her er dalen på sitt dypeste og om du er heldig (noe vi var) kan du få se Kondorer. Typen som lever her heter Andeskondoren. Denne veier opp mot 12 kg og har et vingespenn på 3,2 meter. Vi var heldig denne dagen og fikk sett mange av disse majestetiske dyrene. Men det var ikke lett å fange de på kamera, da de fløy over oss i høy hastighet. 

Colca Canyon
Colca Canyon
Colca Canyon
Kondor
Colca Canyon
Colca Canyon
Etter dette oppholdet dro vi tilbake til Chivay og hadde lunsj. Etter lunsj turen tilbake til Arequipa, dog med færre stopp enn veien til Colca Canyon. Men et av stoppestedene var med en fantastisk utsikt over et stort område med terrasse konstruksjon.





Fantastisk utsikt! 
Vi kom tilbake til Arequipa rundt kl. 16:00. Vi ble igjen innlosjert på hotell Hotel Casa Consuelo. Etter å slappet av litt på hotellet tok vi en tur for å spise. Det viste seg at byen hadde en stor handlegate som vi hadde helt oversett på vår rundtur i dagene før Colca Canyon – turen. Etter en times gårtur begynte igjen sulten å melde seg. Vi dro inn på det som virket som tidenes turistfelle. Gleden var stor da det viste seg at restauranten lå på takterassen med utsikt over store deler av byen og torget Plaza de Armas. Vi tok oss en drink å nøt en av de fineste solnedgangen vi har sett. Kameraet lå dessverre igjen på hotellrommet denne dagen. Prisen var også overaskende lave. Mette og fornøyde venne tilbake til hotellet. Det hadde vært noen flotte dager i Arequipa og Colca Canyon.