Reisexpressen: Inca Trail

Tredje og siste hele dag med hiking. I følge Ray var dette den fineste dagen i Inca Trail, mye «rolling hills» som han kalte det og mye fint å se på både av natur og ruiner (dag 2 hadde ingen ruiner). Igjen var vi oppe kl 05.00, pakket og spiste frokost. Videre startet det med rundt to timer oppover, hvor vi på veien gikk forbi vår første ruine, Runkurakay. Vi stoppet og tok litt bilder, men det var ikke før vi var kommet på toppen og kikket ned på ruinene vi så hvor stilige de egentlig var!

Der hvor du ser noe blått var campsite for natten som var

Runkurakay

Ruinene stod i kø, så etter litt så vi to nye ruiner nærme seg. Den ene så vi ned på, og vi fikk høre at her skulle vi gå forbi litt senere. Ruinen nr 2 lå foran oss, Sayaqmarka, men det var en bratt trapp opp og blindvei, så det var valgfritt å gå opp å kikke. Men når du skal gå 72 000 trappetrinn i løpet av knappe 4 dager, så hva er vel 100 trinn fra eller til? Vi gikk opp hele gjengen for å ta bilder.

Qonchamarka

Sayaqmarka

Så bar det etterpå ned til neste ruine, Qonchamarka, men denne var litt skuffende på nært hold, den var mye finere ovenfra! Vi fortsatte videre for å komme frem til vårt lunsjsted, og nøyt den vakre naturen underveis. Vi gikk også over noen små tre broer underveis. Legen fra Australia klarte å være litt uheldig her, hvor hun sklei på treplankene og falt, og skulderen hennes gikk ut av ledd! Dette var tydeligvis ikke første gang det hendte, så hun fikk en vettskremt fyr fra USA til å hjelpe henne å poppe den tilbake på plass. Heldigvis hadde hun fatle i førstehjelpskrinet sitt, og vi fikk satt dette på henne. Det kom en porter og møtte oss for å bære sekken hennes resten av veien. For en service!

Regn, hagl og vind!

Det skulle ta ca 2 timer for oss nå å komme frem til lunsjstedet. Det var da det begynte å regne og hagle! Heldigvis hadde jeg med min lekre MyCall poncho, som fungerte veldig bra, men unntak av hendene mine som fikk en real juling av haglet… Turen som skulle ta 2 timer, tok mye kortere tid, for vi fløy avgårde! Vel fremme hadde kokkene ordnet rene festmåltidet! Det var buffet, med stort utvalg av grønnsaker, kylling og PIZZA. Alt de kokkene får til på så begrenset utstyr! Og ikke nok med det, til dessert hadde de bakt KAKE! Hvordan baker du kake på stormkjøkken?!? God var den også, appelsinkake, men den flotte påskriften: «well done, inca warriors».

De har bakt kake!

Apelsinkake, NAM!

Etter lunsj hadde regnet gitt seg, og vi tasket videre gode og mette. Det var mye fin natur, og nå kunne vi faktisk se fjellet hvor Machu Picchu ligger bak! Det hjalp på motivasjonen å kunne se at fjellet bare er «rett» det borte. Vi gikk over broer og gjennom tunneller og rett før vi kom frem til Camp for kvelden så stoppet vi på en siste stor ruin med helt nydelig utsikt fra, Intipata. Vel fremme på campen, var det nå duket for turens siste middag. Vi fikk en slags biffgryte med ris og litt chips. Her brøyt selvfølgelig iren ut: «How the hell do they make chips up here?!?», men hun var veldig godt fornøyd med middagen. Det bar tidlig i seng, for det skulle være en tidlig morgen fjerde og siste dag!