Inca Trail dag 1

Det var avreise kl 08.00 fra hotellet i Ollantaytambo, for så å kjøre ca 45 min bort til hvor Inca Trail starter. Nå var det ingen vei tilbake! Vi ble losset av bussen, mens Andre ble sendt tilbake til Cuscos (for hele latterlige 7 soles!). Videre ble vi loset gjennom første checkpoint hvor vi fikk stempel i passet, før vi skulle gyve løs på selve Inca Trail! Vi var totalt 10 stk (2 fra Canada, 2 fra USA, 2 fra Australia, 1 fra Irland, 1 fra Sør-Korea og 1 fra Dubai) som skulle gå, pluss hovedguiden vår Ray (dette var hans tur på Inca Trail nr 418!!!) og hans medsammensvorne Kleezer (som var 23, men så ut som han var 12) som passet på baktroppen. I tillegg var det rundt 20 portere og kokker som var med for å gjøre turen vår fantastisk bra. Selskapet vi gjorde turen sammen med var Gadventures, samme operatør som til Galapagos.

Klare til start!

Überkul med ny caps...

Første dag gir oss heldigvis en forholdsvis enkel start, det er noe oppover, men ikke så lenge om gangen, og det gikk veldig bra! Opplegget til Cruze funket fra for meg, for jeg kjente ikke noe til høyden på hele turen! I tillegg var vi veldig heldig med været, strålende sol hele dagen. Turen var vakker, med mye fin natur, høye fjell og ruiner! Jeg ble veldig overrasket over alle ruinene, jeg hadde virkelig ikke forventet at det skulle være så mange ruiner hele veien. Vi gikk for det meste sammen som en gruppe i et jevnt og fint tempo, med jevne pauser. Jeg likte spesielt porter-pausene, også kalt joksepause. Hver gang det kom portere bak oss ropte den som var bakerst «Porters!» og vi passet alle på å gå inntil fjellsiden slik at porteren(e) kunne passere. De gikk alltid fortere enn oss (de småløp som regel, selv med 25 kg på ryggen til tross for at de var ca. 150cm høye og antageligvis veide kun 40 kg selv!!) og da var det ofte enklest å stoppe opp og vente til de hadde passert. Samtlige på gruppen klarte å henge med, selv om noen slet mer enn andre (spesielt hun som var eldste mann på turen fra Australia), men vi kom noenlunde frem samtidig.

Naturen var litt av et syn, helt fra startet av!

Opp, opp, opp!

Første ruine var Willkarakay som lå vakkert til mellom fjelltoppene, ca 2600 moh. Utsikten fra denne ruinen var rett ned i en dal hvor det lå en nesten enda finere ruin, Patallaqta Qentimarka! Etter litt historie-innput fra Ray var det en bildesession før ferden gikk videre.

Willkarakay

Willkarakay

Willkarakay

 Vi gikk et lite stykke til før det var duket for lunsj! Når vi kom frem hadde porterene allerede slått opp kjøkkenteltet og spiseteltet og vi fikk applaus og saft servert i det vi ankom camp. Det var nesten litt pinlig, jeg følte jeg burde klappet for dem, det var tross alt de som bar alt utstyret, som i tillegg hadde kommet frem lenge før oss og laget mat til oss, mine usle 6 kg på ryggen var liksom ikke så stort å skryte av! Til lunsj ble det først servert suppe og hvitløksbrød, fisk og ris til hovedrett, og en eller annen dessert laget av den burgunder/svarte maisen de har her.

Lunsj-teltet!

Lunsj!

Gode og mette, helst litt for mette, bar ferden videre til hvor vi skulle campe for natten. Vi hadde fått beskjed om at kokken hadde klart å kapre en bedre campsite hvor vi var mer alene og det var mer stille (ingen haner som galer), men det betydde at vi måtte gå 30 min ekstra. Dette betydde igjen at det var 30 min kortere å gå i morgen, noe som vi var like fornøyd med! Det betydde også at vi ville gå gjennom vårt 2 checkpoint denne dagen, og at det ikke ville være noe checkpoint dag 2. Vel fremme på campen var porterene igjen klare for å gi oss en varm velkomst, og det bokstavelig. Vi fikk nemlig «roomservice» som bestod av en balje med varmt vann som ble levert til teltet slik at vi kunne vaske oss litt. Det trengtes, for det hadde vært en varm dag. Like etter vi hadde fått tildelt vannet hørte jeg på tjukk irsk dialekt «If you spill that water inside the tent, I’m gonna kill you!». Hun fra Sør-Korea hadde prestert å ta med seg baljen med varmt vann inn i teltet. Heldigvis ble det ingen ulykker! Men det var litt språkbarriere på turen ettersom hun fra Sør-korea kunne nøyaktig 10 ord engelsk… Så var det tid for happy hour! Her ble det servert poppcorn, kjeks og kakao, skal si det smakte godt! Før middag spilte vi litt kort sammen med Ray. Til middag var det suppe igjen til forrett, kylling og potetstappe til hovedrett, og desserten har jeg glemt ut! Etter middag var det rett inn i ullundertøy og i seng.

Ruten

Dead Womans Pass,
du kan se omrisset til en kvinne liggende om du ser godt etter, se etter pupp

Teltene våre på rekke og rad

Min utsikt

Happy hour!

Middag!

Den første dagen hadde vi flere steder på turen tilgang på do, eller «do». Noen av doene var «normale» do, men disse vil vi kun finne helt nederst på inca trail, ellers står alternativene mellom såkalt «Squat-toilet» eller «Inca-toilet», make your pick!

Fakta dag 1:

Lengde: ca 13 km

Tid: ca 6-7 timer inkl. pauser

Høyde klatret: ca 400 m

Campsite: ca 3200 moh

/M