Picton - Kaikoura - Nelson

Dagen etter (4. okt) skulle Heidi leveres på flyplassen i Wellington. Vi var tidlig oppe og rakk også en ny tur innom I-Site (og den hyggelige damen) før avreise far byen. Turen tilbake gikk raskt og vi fikk også levert inn leiebilen på flyplassen. Heidi tok deretter turen over til Australia, mens André og Marie dro tilbake til Wellington sentrum. Tilbake i sentrum tok vi kabelbanen opp til byens utkikkspunkt (dette er en «light» versjon av fløyen i Bergen). Videre kikket vi litt i byen før vi spiste middag på en restaurant i Cuba – street. 

Wellington Cablecar

Windy Welli!

Klokken 20:00 gikk ferjen til sørøya og vi takket nordøya for fine opplevelser. Overfarten er på overkant 3 timer og gikk veldig bra. Fremme i Picton ble vi først litt fortvilte da det ikke gikk noe shuttelbuss fra ferjekaien, og begynte i desperasjon å gå inn til sentrum. Men det viste seg imidlertid at backpackeren vi skulle overnatte på, «The Fat Cod», lå hele 150m fra ferjekaien. Vi stupte rett i seng! 

Mandag 5. oktober startet vi dagen med å hente ut en leiebil på ferjekaien i Picton, for å utforske sør-øya litt mer. Vi hadde kun 4 dager til disposisjon, noe som sier seg selv at ikke er på langt nær nok! Vi hadde derfor planlagt å bruke disse dagene på den nordlige delen av sørøya. Første dag var planen kun å kjøre til Nelson, men ettersom vi hadde tid og ingen store planer fant vi ut at vi skulle kjøre en «liten» omvei ned langs kysten på østsiden av øyen. Og for en flott kjøretur det var! Veien går så nær havet det bare går an (de store bølgene treffer veien) og naturen er bare et syn! Det går også en togtur (vi så jernbanesporet langs hele veien) fra Picton ned til Christchurch, en tur vi så gjerne skulle tatt! Det får bli neste gang fant vi ut. (Ja, for det blir en neste gang skal du se!)

Grønt og frodig

Grønt og frodig

Fantastisk vei nedtil sjøen. Du skimter også togskinnene der (wow!)

Plutselig dukket det opp fjell med snø på toppen

Snødekket fjell

Brusende hav, meter fra veien

Vi fant også noen sjøløver

Veien følger klin oppi kystlinjen hele veien, helt fantastisk!

Veien følger klin oppi kystlinjen hele veien, helt fantastisk!

Mer snøfjell

Mer snøfjell

Vi fortsatte til vi kom til Kaikoura hvor vi tok en pause. Her fikk vi kikket oss litt rundt i «byen» og spist litt lunsj før vi dro videre. Det var på tide å komme seg til Nelson. Dette betydde at vi måtte tilbake samme vei vi kom fra, men kjørte via Bledheim. Vi var nok ute på kjøretur i rundt 6 timer. Dette var nok til at Andre sin rygg (det var han som kjørte) slo seg vrang. Og vi innså derfor at vi måtte utsette hikingturen i Able Tasman en dag, heldigvis gikk dette bra. I Nelson skulle vi bo 3 netter på The Prince Albert Backpackers. Dette var en pub med både en «hotell» del og en del hvor det var dorm. Her fikk vi spist en god middag til en billig penge. 

Kaikoura

Kaikoura

Prince Albert Backpackers and Bar