Cairns - Townswille

13. oktober var det på tide å ta første etappe på veien ned østkysten. Vi hadde bestemt oss for kjøre til Townsville som ligger ca 350 km sør for Cairns, noe som tilsvarer ca 10% av hele reiseruten på ca 350 MIL. Tilfeldigvis er det nettopp denne byen Susan fra Inca Trail i Peru bor, og vi hadde derfor fått avtalt at vi skulle komme til middagsbesøk til henne senere den dagen. På veien ned kjente vi at vi ble litt skuffet av naturen, den var ikke i nærheten så fin som i NZ, og mye av veien gikk i innlandet, et stykke innenfor kysten, slik at det ikke var så veldig mye å se på. I tillegg var det hjerteskjærende å se alle de kenguruene som var blitt overkjørt langs veien (for det var mange!). Men veiene var fine, og i motsetning til NZ var det ikke så mye svinger, så det gikk veldig unna. 

Marie hadde sett en brosjyre på et av informasjonssentrene om en vingård som skulle ligge litt sør for Cairns, Murdering Point, som solgte fruktvin, og vi hadde derfor planlagt å stoppe her. Vi tenkte det også kunne være en fin anledning til å kjøpe en vin vi kunne ha med til vertinnen senere den kvelden. Ettersom Andre kjørte, var det Marie som fikk prøvesmake. Til vår overraskelse var vinene ikke laget av drue i det hele tatt, slik som i hvert fall Marie hadde antatt, men kun av frukt. Dette resulterte i veldig fargerike viner. Marie fikk smakt på to hvitviner, Panama Gold som er laget av mango, og Pinnackle som er laget av pasjonsfrukt. Begge typene kunne du få i tørr eller søt. Etterpå fikk Marie prøve på en av rødvinene, Red emperor, som skulle ha smaken av jaboticaba, ingefær og ginseng. Litt spesiell blanding, og du kunne virkelig smake ingefæren. Til slutt var det en portvin laget av ananas. Valget falt til slutt på mango og pasjon, og det ble kjøpt en av hver, en til vertinnen og en til oss. 

Murdering Point Winery

Vinen vi endte opp med å kjøpe, fargerik og fin!

Vi begynte etter hvert å bli sultne og bestemte oss for å stopp i Caldwell. Her ble det en spenstig lunsj bestående av yoghurt og müsli kjøpt på det lokale supermarkedet. Den ble inntatt i flotte omgivelser langs sjøkanten. 

Matpause i Caldwell

Videre gikk ferden straka vegen ned til Townswille. Etter å ha fått veibeskrivelse fra informasjonssenteret fant vi frem til hostellet vårt for natten, Civic Guest House Backpackers. Det virket som en hyggelig backpacker, men ettersom vi skulle på middagsbesøk samme kveld, og kjøre videre dagen etter var det ikke så mye vi fikk brukt av tid der. Kl 18.00 hadde vi klart å finne veien til hvor Susan bodde, som kun var 5-6 min kjøretur fra hostellet. Det var veldig hyggelig å møte på henne igjen (til info var det hun som fikk skulderen ut av ledd på Inca Trail turen). Hun hadde disket opp med hjemmelaget Thai-mat for anledningen. Det smakte virkelig godt med et hjemmelaget måltid. I tillegg fikk Marie og Susan testet ut mango-vinen skikkelig, mens den stakkars sjåføren måtte nøye seg med vann. Det var en veldig koselig kveld, og vi kom oss ikke hjem før klokken var bikket halv tolv! 

Townsville