Lake Titicaca del 2

Dagen etter var tidlig frokost før gamlemor fulgte oss ned til båthavnen. Her ble gruppen samlet før avreise til Isla Taquile. Dette er en øy der befolkningen i enda større grad dyrker den historiske kulturen. Dette innebærer også en noe tradisjonelt (leds: mannssjåvinistisk) kvinnesyn kunne guiden fortellet. Dette kunne blant annet observeres ved at kvinnene alltid gikk flere meter bak mannen med hodet bøyd. Vi spaserte først opp en lang bakke til byens torg. Her vi tatt oss en skvett før Marie fikk øye på en strikkebutikk drevet av menn. André fikk kjøpet seg et strikket beltet da Marie nå hadde sett seg lei på at buksa datt ned i endingen. 

Isla Taquile

Isla Taquile

Isla Taquile

Hjemmestrikka, av både damer og menn!

Etter pausen på markedet gikk vi langs øyen og fikk blant annet sett grensen som skiller Titicaca mellom Peru og Bolivia. Etter 45 min gange hadde vi en lunsj og oppvisning i lokal dans og bekledninger. Lunsjen var ok, men oppvisningen var interessant. Turen gikk så nedpå andre siden av øyen der båten sto og ventet på oss. Turen inn til Puno tok 3- 4 timer og vi var nok ikke de eneste som benyttet muligheten til å ta en «powernap». 

Her skal ikke et minutt kastes bort! Det spinnes garn mens en går. 

Gamlefar strikker

Isla Taquile

Isla Taquile

På båten tilbake

Tilbake i Puno tok vi turen innom banken som hadde stjålet kortet til André. Etter litt om og men fikk vi her beskjed om at kortet var makulert. Heldigvis har vi med nok kort på denne turen og i september kommer mamma Heidi med nye kort når vi møtes på New Zealand. Resten av kvelden ble brukt til en rask middag på en veldig hyggelig restaurant i byens handlegate.

Puno

Hovedgaten i Puno

Puno

Vi koser oss med en te foran peisen