Etter 4 timer på buss kom vi fram til Ica. Bussturen gikk
fint (veldig stor og fin buss med to etg, selskapet het Cruz del Sur) og det var
fascinerende å se på landskapet langs veien. Den vestlige delen av Peru er
knusktør og steinete. Til André sin store sorg var det dessverre veldig mye
søppel langs veiene og i tettstedene og byene vi passerte. Framme i Ica ble vi
møtt av en guide som sendte oss med en taxi til Huacachina, 10 minutter utenfor
Ica. Dette er en liten Oase omkranset av ørken. Plassen er veldig liten og er i
hovedsak for turister. I midten ligger en liten innsjø som omkranses av
hosteler, hoteller, butikker og restauranter. På hver side tårner sanddyne og
man kan til enhver tid se personer som driver med sand-surfing (dvs. Snowboard,
ski etc. bare i sand). Reisefølget begynte å bli ekstremt sultene, men det var
ikke tid til mer enn en chips-pose før vi skulle på dagens aktivitet. Fru Cruz
hadde lagt opp et tight løp!
Huacachina! |
Omringet av sand |
Oasen |
Veldig idyllisk plass! |
Klokken 16 blank ble vi plukket opp. Ettersom det var fru Cruz (vår
reisekonsulent i Lima) som hadde booket aktiviteten, viste vi ikke helt hva vi
skulle være med på. Vi ble plassert i en Buggy (sprek bil som brukes i sanden)
og deretter gikk turen i rasende fart innover i ørkenen (såkalt dune buggy
ride). Sjåføren tok oss utfor stup og bratte bakker og det var flere som hylte
av skrekk/glede. Ved jevne mellomrom stoppet vi, slik at vi kunne ta bilder.
Etter hvert ble brettene tatt frem og guiden (som kjørte bilen) dyttet oss
utfor bakkene. Med hodet først selvfølgelig. Etter hver stoppet vi og nøt
solnedgangen. Turen ble så avsluttede med en halsbrekkende tur tilbake til
Huacachina og nå sparte ikke sjåføren på noe. Etter en rask fotosession med
utsikt over «byen» var vi tilbake på hotellet.
Klare, men litt usikre på hva som venter |
Sand så langt øye kan se! |
Litt posing må til |
André i farta! |
Sand, sand og mere sand |
André måtte selvsagt stå litt på hendene! |
Klare for sand-boarding! |
André er klar |
Men vi måtte ned på magen...gøy likevel! |
Siste stopp; solnedgangen |
Solnedgangen var helt fantastisk nydelig! |
Utsikt over hele Huacachina, oasen omringet av sand |
Sulten var ekstrem og vi kom oss til en restaurant på rekordtid. Her ble det Pizza og landets nasjonaldrikk Pisco Sour. Begge deler falt i smak og reisefølget kunne dermed gå mette og lykkelige til sengs.
Andre er VELDIG klar for pizza |
Pisco Sour, nasjonaldrikken |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar