fredag 2. oktober 2015

Huacachina

Etter 4 timer på buss kom vi fram til Ica. Bussturen gikk fint (veldig stor og fin buss med to etg, selskapet het Cruz del Sur) og det var fascinerende å se på landskapet langs veien. Den vestlige delen av Peru er knusktør og steinete. Til André sin store sorg var det dessverre veldig mye søppel langs veiene og i tettstedene og byene vi passerte. Framme i Ica ble vi møtt av en guide som sendte oss med en taxi til Huacachina, 10 minutter utenfor Ica. Dette er en liten Oase omkranset av ørken. Plassen er veldig liten og er i hovedsak for turister. I midten ligger en liten innsjø som omkranses av hosteler, hoteller, butikker og restauranter. På hver side tårner sanddyne og man kan til enhver tid se personer som driver med sand-surfing (dvs. Snowboard, ski etc. bare i sand). Reisefølget begynte å bli ekstremt sultene, men det var ikke tid til mer enn en chips-pose før vi skulle på dagens aktivitet. Fru Cruz hadde lagt opp et tight løp!

Huacachina!
Omringet av sand
Oasen
Veldig idyllisk plass!
Klokken 16 blank ble vi plukket opp. Ettersom det var fru Cruz (vår reisekonsulent i Lima)  som hadde booket aktiviteten, viste vi ikke helt hva vi skulle være med på. Vi ble plassert i en Buggy (sprek bil som brukes i sanden) og deretter gikk turen i rasende fart innover i ørkenen (såkalt dune buggy ride). Sjåføren tok oss utfor stup og bratte bakker og det var flere som hylte av skrekk/glede. Ved jevne mellomrom stoppet vi, slik at vi kunne ta bilder. Etter hvert ble brettene tatt frem og guiden (som kjørte bilen) dyttet oss utfor bakkene. Med hodet først selvfølgelig. Etter hver stoppet vi og nøt solnedgangen. Turen ble så avsluttede med en halsbrekkende tur tilbake til Huacachina og nå sparte ikke sjåføren på noe. Etter en rask fotosession med utsikt over «byen» var vi tilbake på hotellet.
Klare, men litt usikre på hva som venter
Sand så langt øye kan se!
Litt posing må til
André i farta!
Sand, sand og mere sand
André måtte selvsagt stå litt på hendene!
Klare for sand-boarding!
André er klar

Men vi måtte ned på magen...gøy likevel!


Siste stopp; solnedgangen

Solnedgangen var helt fantastisk nydelig!


Utsikt over hele Huacachina, oasen omringet av sand
 Sulten var ekstrem og vi kom oss til en restaurant på rekordtid. Her ble det Pizza og landets nasjonaldrikk Pisco Sour. Begge deler falt i smak og reisefølget kunne dermed gå mette og lykkelige til sengs.  
Andre er VELDIG klar for pizza
Pisco Sour, nasjonaldrikken

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar