Panama del 2

Klokken 10:00 dagen etter satt vi oss på bussen til Panama City. Marie hadde etter store anstrengelser (tegnspråk og hjelp fra andre i køen) klart å skaffe oss billetter. Ulempen var at prisen var dobbel, da Marie ikke kunne tallet damen sa, og bare ga noe penger. Damen gav selvfølgelig ikke tilbake det som ble gitt for mye. Godt da at prisen ikke var så høy i utgangspunktet. Deretter bar det sørøstover i 8-9 timer. André prøvde å spandere cashew-nøtter på sin sidemann. Det resultere i at vedkommende tok hele posen og stappet den i sekken, hyggelige folk…. 

Støle og trøtte komme vi fram til Panama City i 18-19 tiden. Vi skaffet oss Taxi og kom etter litt sightseeing fram til Panama Central - Premium Hostel (Like ved Nico’s Cafe i bydelen Eldorado). Dette var tydeligvis et nytt Hostel og få taxi-sjåfører kjente til lokasjonen. På plass ble vi tildelt et stort rom der vi i kjent stilt veltet ut rotet vårt. Behovet for mat var nå kommet på et kritisk nivå og vi gikk ut for å utforske nabolaget. Et fall ned fra fortauet resultere i en skadet stortå og et enda dårligere humør, så nå var gode råd dyre. KFC ble redningen og harmonien kunne igjen senke seg over reisefølget. Da André også oppdaget weiβbier på den lokale matbutikken var alt glemt og reisefølget kunne gå lykkelig til sengs.

Fra busstasjonen så vi et glimt av skylinen, første storby på 1 mnd!

Bassenget på fellesområdet, koselig men ikke veldig innbydende vann!

 Dag 2 i Panama startet med en lang frokost tilrettelagt av Michael på 42 fra Georgia. Han introduserte seg som en gjest på hostelet, men at han den siste tiden hadde blitt involvert i driften. Han fortalte at han hadde eid div. utesteder, drevet rekrutteringsbyrå, hadde Phd i Business behaviour og hadde vært grunder av en rekke andre virksomheter osv. Historien hørte med en gang for god ut til å være sann, men da vi gikk i dybden ble historien mer og mer troverdig. Dette var virkelig en mann som kunne sakene sine. Michael gav oss en lynkurs i pruting på taxi i Panama City, før han gav oss tips om severdighetene i byen. Med leksjonen fulgte også praksis og før vi skjønte ordet av det hadde han skaffet oss en taxi til Panama-kanalen til latterlig lav pris. På plass ved Panama-kanalen viste det seg at det skulle bli lenge til neste båtpassering. Reisefølget benyttet tiden til å gå på museet til Panama-kanalen, samt nyte en iskrem og kaffe. Marie fikk også sjekket blodtrykket da en ung fransk jente hånlig avviste et vennlig spørsmål på engelsk. Vi måtte jo forstå at franskmenn ikke snakket engelsk – dumme oss. Etter et par timer gikk det et bulk-skip og en sightseeing –båt i gjennom slusene. Artig å få med seg. Det viste seg at Panama nå også bygger en ny kanal ved siden av den opprinnelige. Denne skal kunne ta større og lengre skip en dagens slusesystem. Panmax er i dag den største skipstypen som kan passere (akkurat som Suezmax er den største typen som kan passere i Suezkanalen i Egypt). Dette er nok et svar på Kineserens planer om en kanal i Nicaragua. Denne skal gå igjennom innsjøen der Ometepe ligger (se tidligere innlegg) og Kineserne skal visst få gratis passasje som betaling for arbeidet. På vei tilbake til Hostelet fikk André prøvd sine prute-egenskaper i praksis. Vi klarte ikke like god pris som Michael hadde oppnådd men nesten en halvering av første prisforslag sa vi oss fornøyd med. Kvelden ble tilbrakt på hostelet, der André fikk benyttet treningsstrikkene sine for første gang på turen.

Panama-kanalen - Miraflores

En båt på vei gjennom

Porten blir lukket opp

Og båten er gjennom! 

Dag 3 startet med at vi dro ned til gamlebyen i Panama City (Casco Viejo). Her slo varmen oss nesten i bakken da vi kom oss ut av taxien. Steingater og hus gjorde denne bydelen til en bakerovn. Vi skaffet oss et kart og gikk deretter systematisk til verks. Det var mange vakre bygninger og en flott utsikt over byens Skyline. 

Gamlebyen

Gatene var veldig koselige

Vi fant en fin kirke

Det var mange fine bygninger

Panama City Skyline

Andre slapper av!

Et flott hotel i bakgrunnen der

Mye sterke farger

Flott!

Etter en bedre frokost/lunsj hadde reisefølget bestemt seg for gå i parken; Cerro Ancón. På det nyanskaffede kartet var det kun noen få kvartal opp til kanten av parken og vi bestemte oss for å benytte apostlenes hester. Nabolaget ble dårligere fra kvartal til kvartal og etter hvert ble vi stoppet av to politimenn. Vi skjønte ikke hva de sa, men en ting var klart: her burde ikke vi være. Så med en politimann foran og en bak, ble vi geleidet inn i handlegaten Avenue Central. Her kunne turister trygt ferdes. I ettertid fikk vi høre at dette området var grenseland mellom to rivaliserende gjenger. Vi takket politimennene med vår begrensede spanske ordforråd og gikk Av. Central til endes. Etter mye fram og tilbake kom vi oss over en gangbro (over motorveien) og inn til Cerro Ancón, men da startet regnet. Etter 30 min avtok regnet, men nå var også lysten borte. Reisefølget hoppet i en taxi og tok turen til Albrook Mall. Dette viste seg å være et enormt kjøpesenteret der det var lett å gå seg bort. Manglende kart gjorde heller ikke saken lettere. Etter hvert kom vi over en kino (de fleste kjøpesenteret i Panama City hadde visst det). De fleste filmene var dublado (som viste seg å være dubbet). Men noen få viste seg å være substidiado (eller noe i den duren – dvs tekstet). André ønsket å se Mission Impossible 5, Marie ville se Pitch Perfect 2. André foreslo å slå kron om valget. Leserne kan jo gjette utfallet. Tiden fram til filmstart ble brukt til middag på kjøpesenteret sin foodcourt. Etter filmen var over var det blitt kveld og reisefølget tok turen hjem til «familien» på hostelet. 

Dag 4 i Panama City startet kl. 02:00 for André. I kjent stil hadde han vært for ivrig på styrketreningen og nå hadde begge armene stivnet mellom albuene og bicepsen. Armene kunne hverken bøyes eller brukes og derfor ble natten både lang og søvnløs. På morgenkvisten kom endelig roen og søvnen og derfor ble det en sen start på dagen. Vi fikk etterhvert i oss en bedre frokost på Nicos Cafe. Videre tok Taxi ned til sentrum (den nye delen med skyskrapere). Etter å ha tråkket rundt et par timer tok vi turen inn på Multicentro mall, der André fikk kjøpt seg bedøvende gel til sine overanstrengte muskler. Vi gikk og kikket en stund og plutselig falt himmelen ned igjen (som det har for vane å gjøre i regntiden). Det ble derfor raskt besluttet å se en ny film (som sagt har alle store kjøpesentre i Panama kino). Denne gangen falt valget på «Vacation». Da filmen var slutt var det igjen ettermiddag og reisefølget satt nesen hjemover til hostelet.  

Noen av bygningene i "den nye" delen av byen

Mange høye bygninger

Den ene bygningen i midten der ligner på den i Dubai

Siste hele dag i Panama ble hektisk, da dagen før hadde gått til pleie av André sin stølhet og sårede stolthet. Vi startet med å bestige Cerro Ancón, som vi måtte avbryte dag 3 pga. regnvær. Utsikten var flott og Marie igangsatte foto-session. 

Utsikt mot byen

Mer av skylinen

Utsikt mot gamlebyen

Flagget på toppen av Cerro Ancón 

Mer utsikt!

Da vi var kommet ned tok vi taxi over til området rundt Museo de La Biodiversidad. Tanken var å leie sykler der for deretter å syke ut til øyene som ligger utenfor byen (det går en smal vei ut). Det var ansatte på plass men det skulle vise seg å være vanskelig å få leid noen sykler. Etter det vi forstod måtte sjefen være til stede før de kunne leie ut til oss. Vi gav til slutt opp etter å ha ventet over 30 min. Det viste seg å være flaks for 5 min senere åpnet himmelen seg igjen. Vi tok en lunsj på Museo de La Biodiversidad, men selve museet virket litt kjedelig så vi droppet det. Solen tittet nå fram igjen og vi bestemte oss derfor for å gå ut til øyene. Distansen så ikke lang ut, men i stekende sol ble det langt nok. Øyene viste seg å være ganske kjedelige. Det var noen resorter og et dødt kjøpesenter. Vi tok oss en is og kastet oss inn i en taxi. ¨

Lunsj! 

Museet, nokså kul bygning!

Veien ut til "øyene"

Det var langt å gå!

Turen gikk til Panama Viejo Ruins på andre siden av byen. André begynte nå få skikkelig tak på pruting og prisen vi betalte denne gangen måtte imponerte t.o.m. hans læremester( Michael på hostelet). Panama Viejo Ruins er der byen lå opprinnelig før den ble plyndret og brent ned av Henry Morgan (Jepp – selveste Captain Morgan) i 1671. Pga. dårlig strategisk plassering ble byen to år senere flyttet (Ok – nok historie, resten får dere lese på Wikipedia). Det var mange flotte ruiner, men lite med informasjon og guider. En ekstrem tørste medførte at besøket ble relativt kort. Men artig å få med seg. Ny taxi og destinasjonen var nå Multiplaza mall (stort og eksklusivt kjøpesenter). Her passet absolutt ikke to skitne backpackere inn. Men når Mastercardet kom på bordet, ble det både nye joggesko til André og treningstights til Marie. Middag ble inntatt i foodcort’en før vi tok turen hjem til hostelet. Tilbake pakket vi baggene våre før vi drakk øl/drinker med de andre på hostelet.   

Litt av ruinene

Mer ruiner, med litt av den "nye" byen i bakgrunn

Ruiner og "den nye byen" i bakgrunn

Siste dag i Panama ble brukt til skriving på bloggen samt siste del av pakkingen. André fant nå ut at han hadde veldig lik musikksmak som en tysker som jobbet på hostelet (synd dette kom frem siste dagen – dog Marie var nok fornøyd med det). Det var derfor heftig lytting og diskusjon fram til vi skulle dra kl 14. VI beregnet veldig god tid, da det ble advart om trafikkork på ettermiddagen, noe vi selv hadde opplevd på dag 4 hjem fra Multicentro mall. Det viste seg å være lurt for det var tett trafikk. Ruten til flyplassen gikk på alle mulige sideveier, og vi følte oss godt kjent med byen da vi endelig trillet inn på flyplassen. Litt kvalme, men fornøyde.