Morgenen 1. august var vi igjen klar for avreise. Vi tok buss
ned til Quespos (rett utenfor Manuel Antonio) og satt oss til å vente på en buss som skulle ta oss til David
i Panama. Etter en raskt dobbeltsjekk av billettene viste det seg plutselig at
det hadde oppstått en misforståelse. Bussen gikk ikke fra byen, men ifra et
stoppested langs InterAmericana (Hovedveien gjennom Mellom-Amerika). Vi hadde
utgangspunktet hatt veldig god tid, men nå ble det plutselig veldig hektisk. Vi
kastet på oss sekkene og slang oss i en taxi. 10 minutter senere var vi å plass
på rett busstopp, kort tid før avreisetid på billetten. Men bussen var som
vanlig forsinket, så vi hadde plutselig god tid igjen.
Andre er veldig fornøyd med at vi rakk bussen! |
Etter flere timer på
buss kom vi omsider fram til grensen og skulle nok en gang igjennom
papirmøllen. Ingen informasjon eller skilter på hverken engelsk eller spansk og
ingen pratet engelsk. På Costa Rica-siden ble vi bedt å om betale 10 USD til
en dame som satt i en Van bak immigrasjon bygget. Hele opplegget virket meget
merkelig og uproft. På andre siden var det ut av bussen, inn i køer, inn på et
bakrom for sjekke kofferten etc. Fekting med armer og peking i alle
himmelretninger. De ansatte brukte det velkjente trikset, der man bare gjentar
seg gang på gang på gang (på spansk selvfølgelig) med stadig høyere stemmevolum
til beskjeden er oppfattet. Men denne gangen var vi mentalt forberedt så
frustrasjonsnivået kom aldri på et kritisk nivå.
På andre siden av grensen kom vi raskt til byen David (Som for øvrig er Panamas nest største by). Etter en kort taxi-tur var vi på plass på Bamboo Hostel, der en avdanket amerikansk rockestjerne med navn Greg styrte skuta. Greg var hyggelig og hostelet var bra, med «Jungle house» og badebasseng. Etter opplevelsen på grensen trengte vi en pause fra mellom Amerika og tok derfor middagen på TGI-Fridays. Endelig kunne vi legge inn en bestilling på engelsk.
Det ble et lite kveldsbad første kvelden på hostellet |
Tilbake på hostelet, ble det først
diskutert om turen skulle gå videre til Bocas del Toro (Øyparadiset i
Karibien). Da værmeldingen viste bare regn, dukket minene opp igjen ifra Coral
View på Fiji i 2009, der vi satt i øs-pøs regnvær mens sola skinte og
gradestokken viste 30+ i Norge. Vi bestemte oss derfor å ta en avslapningsdag i
David før vi tok turen helt ned til Panama City. Strandlivet fikk vente litt.
Denne kvelden fant Marie det for godt å nevne at Inka-Trail ikke er en «walk in
the park» som André hadde trodd. Etter intensiv googling viste det seg at dette
er en tur man ikke skal ta lett på. André angret nå på at han ikke hadde satt
seg inn i planleggingen i forkant av turen, samt at trening ikke var iverksatt
tidligere. Etter timevis i fosterstilling, stille meditasjon og gjentatte
pusteøvelser konkluderte André med at det ennå ikke var for sent å komme i grei
nok form. Turen hadde allerede bestått av lange gåturer og begge kunne kjenne
at kondisen var bedre, samt at t-skjorten ikke var det pølseskinnet den var ved
avreise fra Oslo. Men tiltak måtte likevel iverksettes.
Dagen etter startet med en times
joggetur i nærområdet. Når solstikket nærmet seg og tørsten var utholdelig
måtte vi kaste inn håndkleet. Tilbake på hostelet begynte vi å gjøre litt
research på Panama City. Etter hvert tok vi turen ned til sentrum av David og
til et kjøpesenter. Etter noen få innkjøp tok vi oss en runde rundt i byen. Det
var rimelig tydelig av vi var blant (om ikke) de eneste turistene.
Etter lunsj dro vi tilbake på hostelet. Etter litt avslapning gikk vi i gang med middagen på felles-kjøkkenet. VI hadde nok gjort litt lite reserach i forkant, for det viste seg å mangle stekeovn til vår ferdigpizza. Dette løste vi med å ta den i pannen. Da var det verre at hostelet hadde en slags vil vaskebjørn som «kjæledyr». Denne gikk på bordene og i skapene og Marie ga klart signal om at hun ikke var komfortabel med situasjonen. Men mat ble det, men vi har nok vært mettere. Kvelden brukte vi til å prate med et meget hyggelig sveitsisk par (Alexandro og Laura).
Andre sjekker kjøkkenfasilitetene |
Stekepanne måtte fungere som "stekeovn" |
Kun Marie ville ha paprika! |
Middag ble det til slutt |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar