Monteverde, Costa Rica

Lørdag 25.07 var det på tide å forlate San Juan Del Sur og Nicaragua. Vi var tidlig oppe og tok taxi kl. 08:00 til grensa til Costa Rica. Turen tok ikke mer enn 45 min og med litt hjelp fra et busselskap var vi raskt gjennom på «utsjekken» av Nicaragua. Men så ble det full stopp. Det ble lovet at bussen videre skulle gå 09:30, men vi burde visst bedre (av erfaring). Først 10:50 rullet bussen videre etter at vi da hadde stått nesten to timer i solsteiken uten noen informasjon. Bussturen gikk så 500 meter til Costa Rica sin passkontroll og nok en time venting.

Pura vida Hostel - Santa Elena

Omsider var vi i gjennom, frustrasjonen var delvis borte og det gikk raskt nedover i Costa Rica. Vi ble sluppet av på en øde (og enslig) bensinstasjon og fikk beskjed på spansk at vi måtte ta lokalbuss til Monteverde (1.800 moh). Heldigvis rakk vi siste buss (kl. 15) med 12 minutter og turen gikk deretter oppover svingete og humpete veier. Farten var lav (sikkert ikke mer enn 30-40 km/t) og turen tok tid, men utsikten var fantastiskJ Opplevelsen ble akkompagnert av en eldre herre bak oss, som til stadighet ønsket å synge for hele bussen. Vakkert var det ikke, men han skal for innsatsen. På plass i Santa Helena (Like ved Monteverde) tok vi inn på Backpacker Pura Vida. Videre ble det en bedre, og vesentlig dyrere enn vanlig, middag på Trehouse restaurant. Tilbake på hostelet fikk vi bestilt canopy (Zip-line) tour til neste dag før det var rett i seng.

Klare for Canopy tour

Neste dag (søndag 26.07.2015) ble vi hentet på hostelet kl. 0730. Turen gikk til 100 % Adventura og Canopy tour. Vi fikk først på oss utstyret og en raskt sikkerhetsgjennomgang før vi gikk i gang. Som vanlig begynner man forsiktig før vaierne blir lengre og høydene større. På den første lange (800 meter) kjente vi det kriblet godt i magen, men vi kom oss over. Deretter ble det stadig høyere og lengre. De siste to gjennomførte man i «Supermann» - stil. Dvs. festet i rygg og bein med hodet nedover. Den lengste var ca 1600 meter (1 mile) og det var 200 meter ned til baken. Avslutningsvis var det en «Tarzan-sving», som startet med 43 meter (3 sekunder) fritt fall før svingen startet. André var skeptisk, men skjønte at han ikke kunne feige ut denne gangen (som han har gjort gjentatte ganger tidligere). Begge gjennomførte og alt gikk bra, hvis man ser bort fra skjelvende ben i etterkant.

Andre gjør seg klar for Tarzan Swing!

Tilbake i Santa Helena spiste vi lunsj fra det lokale gatekjøkkenet. Videre spaserte vi til en sommerfuglpark, der vi vi fikk en omvisning av en veldig original, men morsom, guide. Marie fikk utfordret sine fobier knyttet til edderkopper og andre krypdyr, da omvisningen også innebar nærkontakt med disse. Vi fikk også slippe ut hver vår nyutviklede sommerfugl. Reisedeltagerne var utslitt etter en dag med opplevelser og inntrykk så det ble tidlig kveld.

Mandag 27.07 var vi tidlig oppe og klar for gåtur i Santa Helena Cloudforest. På bussen kl. 07:00 var vi de eneste turistene og i parken var vi de første gjestene. Det regnet og var tåkete, men vi gikk på de tøffeste og lengste løpene. Rundt på sølete stier trasket vi i nesten 2,5 timer før vi møtte på andre besøkende. Det var få dyr og se (kanskje pga. regnet) og vi hadde egentlig gitt opp da Marie plutselig frøys til is. Ut av stien og rundt et tre kveilet det seg en slange på minst 1 meter og med en tykkelse som en ganske heftig vannslange. Vi var dessverre for sene med kameraet, så kun bakparten ble foreviget. Tempoet gikk kraftig ned etter denne opplevelsen, men turen gikk uansett mot slutten. I billettluken fikk vi bekreftet at slangen var vanlig og ikke giftig.

Santa Elena Cloud Forest

Litt svett og klam! 

 Slitene og sølete var vi tilbake på hotellet kl. 11:30. Etter en dusj satt vi oss til rette med på Monteverde Beer-house. Her roet André nervene med golden, pale og Scottish Ale, der sistnevnte var favoritten. Vi fikk også et nydelig Falafel-måtid som fungerte som middag denne dagen. Videre fikk vi bestilt reisen til La Fortuna før vi tok kvelden.