La Fortuna

For å komme oss til La Fortuna hadde vi bestilt det som heter «Jeep – boat – Jeep», noe som skulle ta ca 3 timer, da denne byen ligger på andre siden av en innsjø enn Monteverde. Men å kalle det «Jeep» var vel å ta i litt, for det var nok en gang en av de gamle slitne minibussene. De gjorde likevel susen og vi ankom La Fortuna etter litt mer enn 3 timer (ingen overraskelse der), men ettersom turen startet kl 08.00 fra Monteverde (28. juli), var det fremdeles tidlig på dagen. Vi fikk litt tips på hostellet (Arenal Hostel Resort) om hva vi kunne gjøre, og meldte oss på noen turer for de to dagene vi skulle være der.

Arenal Hostel Resort

Det La Fortuna er kjent for er de varme kildene. De har en aktiv vulkan som bidrar til varme kilder i form av elver og underjordiske elver. Det er både mulig å gå på et spa hvor det er lager bassenger av disse kildene, eller å gå å prøve de ute i det fri, urørt. Vi bestemte oss får å prøve begge deler, og samme dag vi ankom La Fortuna (28. juli) kjøpte vi dagspass til et av de fine resortene «Baldi». Baldi Hot Spring Resort har over 20 ulike basseng, hvor temperaturen er varierende, alt fra avkjølingsbasseng på 20°C til basseng på over 60°C. Godt for kropp og sjel!

Noe som ikke var like godt for kropp og sjel var skliene de hadde der. Når det først er badesklier må vi bare ta dem, enkelt og greit, vi elsker det, stort sett i alle fall... Ukritiske satt vi i gang og startet med den første sklia som lignet på sklia i Sommerland i Bø, den med en «sentrifuge» nederst. Vi klatret høyt opp i et tårn. Det gikk veldig fort, men vi kom relativt uskadet fra det hele. Neste sklie så nokså uskyldig ut; ikke var den så lang, den var åpen og den gikk nokså rett ned uten svinger og slikt. Men skinnet kan bedra! Vi suste ned i en heidundrande fart, og traff vanne med en kraft som kunne slått ut hvem som helst! Marie traff vannet først med rompa, mens Andre traff med ballene. Vi måtte med andre ord ha en liten pause før vi kunne fortsette! Etter litt offing og stønning ble vi enige om at hvis vi krysser bena ned sklia, da blir det bra! Opp igjen klatret vi. På toppen var det to sklier igjen. Vi spurte de som stor der hvilken vi burde ta; «hvis dere vil ha det litt roligere, ta den til høyre». Så selvsagt tok vi den til høyre. Men rolig og rolig fru Blom! Den gikk da veldig fort den også! Men denne gangen gikk det noe bedre for Marie for hun husket å krysse bena, og det hjalp. Med Andre gikk det så som så. Så var det den siste sklia, vi hadde spart det beste til slutt! I ettertid har vi funnet ut at denne sklia blir kalt for «The Storm», er 4 etasjer høy, kan oppnå en toppfart på 45 km/t og blir også omtalt som «the most dangerous slide in Central Amerika»!! Uvitende (heldigvis) slang oss ned i det mørke røret uten å helt vite hva vi hadde i vente. Og hei hvor det gikk! Du ble slengt vegg-i-mellom, og å holde bena fint i kryss var umulig! Denne sklia hadde definitivt ikke gått gjennom HMS-kontrollen i Norge! Når vi kom ut av røret ble vi slengt langt uti bassenget med massiv kraft! Bikinien til Marie satt ikke der den skulle når hun landet, det skal være sikkert! Et amerikansk par stod å bare måpet i det vi landet. Den var brutal! På dette tidspunktet hadde vi vondt i alle ledd i kroppen, og fant ut at det holdt å ta skliene èn gang hver! Resten av tiden vi tilbrakte der gikk til å bare slappe av i de varme kildene for å reparere skadene noe, før vi avsluttet med en middags-buffet som var inkludert i dagspasset.

Den første sklia, den som gjorde minst vondt!

Eneste hele dag i La fortuna var onsdag 29. juli. Denne dagen hadde vi meldt oss på en dagstur hvor vi skulle få kikke på vulkanen, gå tur i regnskogen, og til slutt bade i varme naturlige kilder. Dette startet ikke før kl 14, så vi benyttet første del av dagen til å kikke oss litt rundt i byen. Det var ikke veldig mye å se, men det var likevel fint å ta seg en liten gåtur. Kl 14.00 var vi klare (det var selvsagt ikke tur-operatøren, men vi ble hentet til slutt), og ble plukket opp av en minibuss. Vi var i alt 17 stk som skulle på turen. Vi ble først tatt med til et utkikkspunkt hvor vi kunne se utover innsjøen og opp på vulkanen. Utsikten var utrolig fin! Vi fikk også sett noen aper og mange fugler mens vi stod der og tok bilder. Videre gikk vi inn i regnskogen for å se på dyrelivet. Guiden var veldig flink, og visste hvor han skulle kikke for å finne dyrene. Vi fikk sett både «red eye frog», en maursluker og mange apekatter (både spider-monkey og howler-monkey). Vi syns det var spesielt artig å se frosken, for den hadde vi ikke sett før. Guiden viste oss hvordan de kamuflerte seg når de sov, det var nesten ikke mulig å se den på bladet der den hang. Men når han vekte den opp var den helt nydelig å se på! En litt trøtt og noe forvirret frosk hoppet rett på Marie etter den våknet, til Marie’s store forskrekkelse, men guiden var heldigvis rask med å få den fjernet!

Utsikt fra første utkikkspunkt

Utsikt fra første utkikkspunkt

Frosken mens den sov og kamuflerte seg

Frosken når den var våken, helt nydelig! 

Mens vi gikk inne i regnskogen stoppet vi ved et fossefall hvor man kunne bade. Guiden mente på at det ikke var valgfritt, men det var fortsatt noen som ble på land! Det var nokså kaldt vann i fossen, så det var en forfriskende dykkert! Guiden viste oss hvordan vi kunne klatre for å komme oss bak fossefallet, noe som var veldig kult! (og litt skummelt syns Marie, for det var vanskelig å klatre i den sterke strømmen fra fossen).

Hengebro

Fossefall

Kalde og våte, men fornøyde etter en dukkert!

Turen tilbake tok litt tid, og det var allerede blitt mørkt før vi kom tilbake til utkikkspunktet, der hvor vi startet. Vi ble sendt inn i minibussen igjen for å starte reisen tilbake til hostellet, men på veien skulle vi stoppe ved de varme kildene. Det fristet ikke så veldig mye å bytte tilbake til de våte badeklærne nå som det var blitt mørkt og litt kjøling, men vi gjorde det likevel, og det var vi i ettertid glade for! Vi hoppet uti en elv like nedenfor veien, og her var det hele 37°C! Sykt deilig! I tillegg var guiden grei nok til at han mixet en liten drink til oss alle som vi fikk servert mens vi lå nedi elven. Det var bekmørkt innen vi ankom elven, men området var blitt lyst opp av levende lys langs sidene. Mye folk var det også! Men etter hvert som noen av de andre gruppene forsvant, fikk vi godt med plass. Vi koste oss skikkelig før vi måtte inn i bilen igjen (iført kun badetøy og håndkle) og kjørt tilbake til hostellet.  

Naturlig varme kilder (en elv) på dagtid, vi badet først etter det var blitt mørkt