Bussturen fra helvete..

Fredag 10. juli satt vi oss med godt mot på bussen som skulle ta oss til Lanquin og Semuc Champey kl 08.00. Bussturen skulle i utgangspunktet ta 8 timer, dette viste seg å bli laaaaangt fra sannheten. 

Som regel er det minibusser som kjører fra by til by her, og det skal ikke være et ledig sete! Vi var uheldig og havnet bakerst på 4-seter, noe som viste seg å bli trangt når det kom to gutter til. Når vi hadde kommet ca 1 time på vei (her tar ting tid, fylle opp bussen, fylle på bensin, vaske bilen(?!?) etc) startet moroa. Det siste nye her i Guatemala for å protesterte mot saker er å sette opp veisperringer, noe de gjorde denne dagen. Som sagt var vi ca 1 time på vei på en 8-9 times tur.Vi stoppet på bensinstasjonen like ved, og fikk beskjed om at dette pleide å vare i alt fra 2-4 timer. Så vi slappet av, kjøpte noe å drikke og var fortsatt med godt mot. Når det bikket 4 timer, fikk vi høre det kommer ny info kl 16, kl 17....ryktene var uendelige, men ingenting skjedde. Vi ventet og ventet. Det ble noe murring om vi burde bare kjøre tilbake til Flores, men det viste seg også å være umulig, for det ble også sperret bak oss, slik at vi var sperret inne fra begge sider. Det var også flere lastebiler med kuer på, og det gikk rykter om at minst to stk døde etter å ha stått så lenge i varmen...

Andre spiser en is mens vi venter

Lang, lang kø. 

Og det er varmt!

 Etter langt om lenge, og lengre enn langt, så det ut til å skje noe. Kl 19.00 åpnet de sperringene. Da hadde vi ventet i 9 timer! Og det verste var at 90% av kjøreturen gjenstod.... I tillegg er ikke Guatemala kjent for å være særlig effektive eller flinke til å stå i kø, så de linet opp i begge kjørebaner når det ble snakk om at det skulle bli åpnet. Dette ble det selvsagt også gjort på andre siden, og det sier vel seg selv at det ikke går an å kjøre i begge veibaner, begge veier! Det ble selvsagt kaos...

Prøver å se hva som skjer

Nå var det blitt mørkt, og vi måtte nå en ferge. Sjåføren vår kjørte i en fart du kan si de fleste av oss var ukomfertable med! (Vi rakk selvsagt ikke fergen, men den gikk jo hele tiden!) Nytt køkaos på fergen selvsagt. At bilene må få kjøre av fergen før alle presser seg på og sperrer veien er ikke en selvfølge her. Førstemann til mølla, uansett, er tydeligvis mottoet her til lands. 

Vi fikk så høre at vi ikke kunne kjøre hele veien til Lanquin når det var mørkt, både fordi det ikke var lett å kjøre på veiene i mørket og på grunn av fare for ran. Det ble derfor avklart vi skulle stoppe i Coban for å overnatte og kjøre videre neste morgen. Vi var i alt 3 biler som skulle kjøre denne planen. Vi måtte selvsagt stoppe å spise, selv om vi mest kunne tenkt oss å bare komme frem. Etter rundt 3-4 timer var vi i Coban, men hostellet som reiselederen i den andre minibussen liksom hadde bestilt til oss var fullt. Klokken var nå rundt kl 02.00. Vi kjørte videre til noen flere, men alt var fullt eller stengt. Vi fikk tilbud om å sove over hos noen privat, men da måtte vi finne egen transport til Lanquin neste dag. Det hele endte med at vi fikk sove inne i minibussen inne i garasjen til sjåføren vår, som tilfeldigvis bodde i denne byen. Han måtte være i Lanquin innen kl 08 neste morgen for å kjøre nytt lass tilbake til Flores. Det siste han sa før han gikk for å legge seg var "hvis dere går ut av bilen, pass på, jeg har en hund som er litt gal".. Det ble ingen dopauser for å si det slik! (med unntak av en ire som ble dårlig og måtte spy i trillebåra til sjåføen!) 

Etter ett par timer søvn kom han tilbake og satte i gang siste del av turen til Lanquin. Siste del av veien var her veldig dårlig med grusvei, bratt og svingete, men han kjørte heldigvis veldig fint. (minibussen hadde nok ikke tålt noe annet). 

Kl 08.00 ankom vi Lanquin, 24 timer etter vi forlot Flores og 16 senere enn hva vi skulle. Vi hadde også rukket å bli godt kjent med de andre i bussen på denne tiden. Jeg tror aldri noen av oss har vært så glad noen gang for å komme frem til endelig destinasjon!