Largo de Atitlan

Nok en tidlig morgen (16. juli), denne gangen med innsjøen Atitlan som dagens agenda. Dette er den mest kjente innsjøen i Guatemala, og er omringet av vulkaner. Ettersom vi hadde litt knapt med tid tok vi en dagstur, men mange tar å overnatter i en av de små byene rundt innsjøen. Den ligger ca 3 timer utenfor Antigua, så det ble en del kjøring, men vi syns likevel det var vel verdt det. Turen ble tatt sammen med en guide, og som vanlig her i Mellom-Amerika var vi de eneste ikke-spansk talende med på turen (selv om Andre påstår at han kan litt spansk), sammen med en familie fra Costa Rica og et eldre ektepar som opprinnelig var fra Colombia men bosatt i USA.

Largo de Atitlan

Largo de Atitlan

Turen startet med frokost i Panaiachel, før vi satt oss i båten for å dra over sjøen til de andre små byene. Vi hadde en fullpakket timeplan da vi skulle besøke 3 småbyer på andre siden av innsjøen før vi skulle hjem. Første stopp var San Juan La Laguna. Her var de kjent for kunst og kreativitet, så her startet vi med å gå innom et galleri. Vi fikk også sett en kirke før vi avslutningsvis var innom et Mayasenter der vi fikk demonstrert hvordan de lagde bommuldstråd helt fra bunn av, som de så bruker i vakre vevde produkter. Vi syns begge det var fascinerende (Marie syns i alle fall det), men etter Marie fikk prøvd seg på spinningen ble det fastslått av det var for mye arbeid til at hun kom til å orke å gjøre det hver gang hun skulle strikke!

Sikkerhet først!

Largo de Atitlan med vulkanene i bakgrunn

Kunstgalleri

Produksjon av bomulldstråd

Bare noen minutter videre med båt endte vi i San Pedro La Laguna. Her var de kjente for god kaffe, og vi valgte derfor å bli med på en kafè for å smake på, og få en innføring av guiden vår om prosessen fra kaffebønnene blir høstet til de blir til kaffe. Dette falt i god smak hos Andre som har lengtet etter god kaffe. Når vi satt på bryggen og ventet på båten, dukket det plutselig opp et par fra Canada som vi møtte på Utopia. Backpacker-verdenen er veldig liten, og vi treffer støtt og stadig på de samme personene langs veien.

Ankomst San Pedro La Laguna

Kaffe fra bønne til kaffi

Bryggekanten

Siste stopp var Santiago Atitlan. Her skulle vi spise lunsj. Denne byen virket litt mer turistpreget, og det var mange masende folk rundt om som skulle selle både ditt og datt. Her endte vi opp på en tuck-tuck som skulle ta oss med til en statue eller noe, vi fikk det ikke helt med oss. Men når vi kom frem fikk vi litt mer forklaring, for det trengtes! Vi kom frem til en bakgate hvor det inne i et skjul var en statue men mange slips, og en gjeng menn som satt rundt og røykte og drakk. Dette skulle være en religiøs figur, hvor personer tydeligvis kom for å be om «ønsker», f.eks. hvis det var en jente du ville ha, rikdom etc. Hvis ønske gikk i oppfyllelse kom de tilbake og hang et slips på statuen. De som benyttet seg av denne «religiøse» statuen var både katolikker og Maya’ene. Men etter vår mening virket det hele som et påfunn oppdiktet av noen menn som ville tjene penger på ingenting, de satt bare å røyte og drakk (også statuen fikk litt røyk), men moro å se likevel.

Etter lunsj gikk ferden tilbake til Panaiachel for så å dra til Antigua igjen. Når vi ankom hostellet hadde vi fått nye roomies; en jente fra USA på 21 og en gutt fra Brasil. Vår danske venn (Simon) var fortsatt på plass. Etter gjentatte kvelder med felles sengetid kl. 21 (senest) var det en ny union som var dannet med våre venner i sør. André og Simon var på samme alder og fant fort tonen over øl og felles aldersplager (Hvis du leser dette Simon, så må du gjerne legge inn fult navn i kommentarfeltet så sender vi friend request på FB). Vår danske venn gjorde et hederlig forsøk på en tur på byen siste kveld, men da vår ny -ankommende venn fra Brasil ba om høyere musikk i baren kl 20:00 (etter Simon og Andre kveld etter kveld hadde klaget på før høy musikk!) kom han krypende tilbake til rommet med følgende kommentar: «I had to cut him loose!». Agenda for kvelden ble derfor heller komikveld i regi av André og Simon for den ny-ankommende amerikanske jenta, som nå må tro at alle skandinavere er klin sprøe og max useriøse. Vi tok den helt ut, og var ikke i seng før kl 22.00!!!