Galapagos - dag 4; Floreana Island

Som alltid var det frokost kl 07.00, før vi kjørt i land kl 08.00 på Floreana Island. Vi hadde fått beskjed på forhånd at vi skulle innom et postkontor, så vi måtte ta med oss postkort. Når vi ankom øyen tenkte Marie sitt, for her så det nokså dødt ut. Guiden, Alberto, vår tok oss med et lite stykket oppover stien, og plutselig stoppen han og sa «This is the postoffice». Det var ikke helt som vi hadde sett for oss kan vi vel si! Det var en boks på en pinne, og egentlig ikke så mye mer. Alberto forklarte oss at posten fungerte slik at du kom hit med postkortet ditt og la det inni boksen. I gjengjeld måtte du gå gjennom kortene som lå fra før i boksen og finne et som skulle til landet du kom fra. Dette skulle du så ta med deg og sørge for at ble levert til den rettmessige eier, enten personlig eller via posten. Vi klarte utrolig nok å finne to postkort til Norge, og la ifra oss et kort hver til foreldrene våre, og et til oss selv. Så nå blir det spennende å se om de kommer frem, og hvor lang tid det eventuelt tar.

The Post Office Bay

Her blir postkortet til mamma og pappa sendt

Her blir postkort til Mutter og Fatter sendt 

Etter turen på postkontoret skulle vi gå ned i lava-caves. Dette er grotter/tuneller hvor lava tidligere har runnet gjennom. Det var utrolig mørk der nede så vi måtte ha med oss lykter. Det var litt smalt og trangt i starten, men så kom vi ut til et veldig stort rom. Videre fikk vi valget om vi ville bli med lengre inn i grotten hvor det skulle være en lagune. Vi hadde ikke helt hørt etter under briefingen og hadde ikke fått med oss dette, og hadde derfor kun joggesko med, og ikke flip-flops. Og det skulle visstnok være veldig vondt å gå uten sko. I tillegg hadde selvsagt ikke Andre badebuksen på (du måtte vasse opp til livet). Så vi endte med å bare sitte igjen å vente på de andre. Det var litt ekkelt å sitte der, for det er bekmørk rundt deg, og det lever antageligvis en del kryp i slike grotter…

Inngangen til grotten

På vei ned!

Inni grotten

Utrolig mørkt inni grotten

Langt, langt der inne er de andre

Tilbake på stranden var det tid for bading og snorkling. Vi fikk vite at her var det muligheter for å treffe på havskilpadder, dette gledet Marie seg veldig til! Og vi ble ikke skuffet! Bare etter noen få minutter i vannet dukket den første havskilpadden opp. Det er så utrolig vakre der de svømmer rundt. I tillegg var vi på nokså grunt vann (kun noen få meter dypt, og vi kunne stå flere plasser) så vi fikk virkelig sett skilpaddene på nært hold. De er så fine og majestetiske der de svømmer. På et tidspunkt hadde vi tre skilpadder som svømte med oss. Eller svømte og svømte, for det meste av tiden lå de å fløyt med bølgene, eller så spiste de av sjøgresset som vokste på steinene. Vi prøvde iherdig å ta noen fine bilder, helst med oss selv på dem, med litt varierende hell, før det var tilbake på stranden for litt avslapning. Marie hadde selvsagt bare smørt seg mens hun hadde på seg shorts denne dagen, noe som tilsa at hun ble litt brent når hun gikk i bikini. Det var heldigvis ikke så ille, men så nær ekvator er solen nokså sterk!

Andre prøver å pose

Flotte skapninger!

Shelfie!

Lunsj; sjøgress

Fantastiske dyr!

Under lunsj kjørte vi til Punta Cormorant hvor vi skulle snorkle ute ved Devils Crown. Devils Crown lå midt ute i sjøen, og ja, så litt ut som en krone fra lang avstand. Her var det en del strømmer, så vi skulle snorkle med strømmen. Det var ikke like dypt her som sist gang vi snorklet så lang uti vannet, her kunne du se bunnen, men det var nok likevel rundt 20 m ned på det dypeste. Vi startet med å snorkle rundt på yttersiden, for så å komme inni «Kronen». Inni kronen var det mye grunnere, kun noen få meter dypt, og her var det mye fisk! Dinghy’ene kom etter oss, og vi trodde i grunn vi var ferdig, men det viste seg at vi bare skulle bli kjørt lengre ut og sluppet uti igjen. Da begynte vi å bli litt trøtte og lei snorkling, så vi ble bare igjen på båten. Det var jo da veldig typisk at de på denne siste turen fikk se 12 sting rays som lå i formasjon på bunnen under dem, men pytt pytt!

Rundt og inni her skulle vi snorkle

Marie & Andre, og Carlos da!

Parrotfish

Sjøstjerne

Sting Rays!

Tilbake på båten var det bare å få skiftet klær, for dagen var enda ikke over! Siste stopp var Punta Cormotant, hvor det var gåtur. Dette var den såkalte «Flamingo-lagoon», så her skulle vi få se ville flamingoer (vi så selvsagt også blue footed boobies og sjøløver, de er jo overalt på Galapagos). Vi gikk innover øyen og kom til området flamingoene oppholdt seg. Det var ikke så mange av dem, men vi fikk sett noen. Øyen kunne kun takle 600 stk på en gang, så populasjonen pleide å variere rundt dette antallet. Sammenlignet med Afrika kan det være flere hundretusen flamingoer på et sted. Siste stopp på gåturen var en strand som det skulle gå an å se sting rays inne ved sjøkanten, vi ettersom vi møtte på en gruppe eldre amerikanere konkluderte vi med at de hadde skremt bort alle sammen. Men vi fikk i det minste tatt et hyggelig gruppebilde av hele gruppen, og Andre skrev sin kjærlighetserklæring til Marie i sanden.

To flamingo

Flere flamingo

Andre prøvere å score poeng!

Gruppebilde! Galapagos 2015!

Solnedgang

Vel tilbake på båten var det tid for siste briefing og middag om bord. Etter briefingen viste Alberto oss en video han hadde satt sammen av bilder han hadde tatt de dagene vi hadde vært på Galapagos. Gudene vet hvordan han hadde fått tid til det med så fullstappet program. I tillegg venter vi i spenning på videoen som Joel (fra Liverpool) skal lage fra oppholdet!